Vil fremtidens organisasjoner kjennetegnes av det vi i dag vil kalle «science fiction»? Vi har kikket i krystallkulen og prøvd å se for oss hvordan organisasjoner vil ledes, drives, og hvordan de vil interagere med sine medlemmer, givere og frivillige.
Fakta og fiksjon
Det er bare drøyt åtte år til 2030 – men se deg tilbake åtte år, og vi er i 2013. Siden da har teknologien og verdensbildet endret seg dramatisk. Med pandemien i bakspeilet og klimaendringer i horisonten er det ikke lett å spå nøyaktig hvordan det neste tiåret vil påvirke frivillige, humanitære og fagorganisasjoner – men vi er overbeviste om at de vil ha et desto sterkere eksistensgrunnlag. Vi skal tross alt nå FNs bærekraftsmål innen den tid.
Teknologi vil fortsatt påvirke hvordan vi forholder oss til omverdenen – også til organisasjonene vi jobber i eller støtter. Noe av fremtidens teknologi har vi ennå ikke sett, men mye er her allerede. Faktum er at det tar flere år før ny teknologi blir tatt i bruk av et marked og blir «mainstream» – selv om det går stadig fortere, noe mRNA-vaksinene er et eksempel på.
Vi vil i denne artikkelen fokusere på de mulighetene organisasjoner allerede har, men som de fleste har en lang vei å gå på – til inspirasjon for deg som er leder eller ildsjel i en organisasjon.
1. Fremveksten av kyborger
Vi åpner med det kanskje mest science fiction-lignende scenariet – som likevel ikke er det. Neste generasjon mennesker vil være en krysning mellom menneske og maskin, det man kaller kyborger (kybernetiske organismer).
En av de som har stått først i køen er teknologiblogger, Hans-Petter Nygård-Hansen, som i august i år lot seg «chippe» i hånden med en bioglass-kanyle på størrelse med et riskorn. Den lyser rødt gjennom huden når en mobil med en NFC-antenne er i nærheten og bruksområdene er kun begrenset av fantasien.
Slike subdermale implantater kan brukes til å låse opp dører, betale (det er allerede mulig i Sverige), vise frem kjøpsbevis eller identifikasjon i form av pass eller vaksinebevis. Om du tenker at dette er skremmende, så har vi lenge levd med implantater. Pacemakeren kom allerede på 1950-tallet!
Tenk deg hvilke fremskritt som kan gjøres innen folkehelsen når måling av oksygennivåer, puls, temperatur, blodsukker kan gjøres i sanntid. Denne teknologien vil kunne forutse at et hjerteinfarkt er i ferd med å skje og redde liv – ikke minst hjelpe oss til å leve sunnere – så lenge vi ivaretar personvern, menneskeverd og vår etiske plikt. For medlemmer av din organisasjon kan man også tenke seg andre fordeler. Kanskje vi vil kunne få et varsel på smartklokken når vi er i nærheten av noen som er medlem av samme organisasjon? Eller vi raskt kan identifisere oss og registrere oss på arrangementer.
2. Stemmestyrte assistenter vil gjøre donasjoner enklere
Fundraising-bransjen er langt framme i skoene på å utnytte ny teknologi. Det blir spennende å se hvordan de vil ta i bruk stemmestyring for å gjøre det enklere å gi donasjoner, som igjen reduserer «Pain of paying» (PoP).
PoP er et begrep innen forbrukerpsykologien som beskriver den mentale smerten vi føler når vi kvitter oss med penger. Det å sitte i en taxi og se taksameteret gå eller å fylle bensin er eksempler hvor PoP er høy. Laster du ned en app på mobilen, og du allerede har registrert kortet ditt, skjer det med et klikk, og du tenker ikke mer på det. PoP er lav.
Ved å redusere PoP har mobilbransjen økt salget av apper betraktelig. Amazon gjør det samme med bøker. I fremtiden vil det bli enklere for dine medlemmer å betale en forfalt regning ved å snakke til en stemmestyrt assistent á la Alexa eller Siri, eller å donere penger til en sak de brenner for kun ved å si det til smarthøyttaleren.
3. Visjonær ledelse og mangfold i organisasjonen
Det vil bli et tydelig generasjonsskifte i ledelsen hos organisasjoner. Den gamle skolen, som sier «det er ikke så viktig hvordan du har det, for du gjør det for et godt formål», ble ofte ledere etter lang og tro tjeneste. Vi vil i økende grad se at lederstrukturen profesjonaliseres.
Fremtidens ledere er visjonære, inspirerende og dyktige til å bygge team. De vil være opptatt av å skape en organisasjonskultur med mangfold, inkludering og like muligheter uansett kjønn, alder, legning eller etnisitet. De vil også sørge for at unge og nye som kommer inn blir inkludert, får utfordrende oppgaver og en tydelig karrierevei.
4. Sanntidstilgang til frivillige
Fremtidens organisasjon er digitalisert og vet hvilke medlemmer eller frivillige som besitter hvilken kompetanse – og hvorvidt de er tilgjengelige for oppdrag, verv eller muligheter – og kan derfor målrette budskap og varsler til disse ved behov.
Men like interessant er det at frivillige vil kunne bidra med sin ekspertise på tvers av organisasjoner – ikke kun ved å bære bøssa på innsamlingsdagen, dele ut mat eller annet fysisk arbeid – men også ved å gi rettshjelp eller hjelpe til med design, produksjon av tekst og video. Portalen Catchafire er et eksempel på en slik tjeneste.
Grunnlegger og CEO, Rachael Chong, tror at frivillighet vil bli en mer vanlig integrert del av våre karriereløp, og at bedrifter i økende grad vil gi ansatte muligheten til å bidra med sin ekspertise til relevante ideelle formål – både for å ta et større samfunnsansvar og for å gi ansatte en mer meningsfylt hverdag, hvor også de føler at de bidrar direkte til ideelle formål.
5. Innovative forretningsmodeller
Vi vil se flere organisasjoner som adopterer en kommersiell tankegang og innoverer på forretningsmodellen sin for å skape en mer bærekraftig virksomhet, en som tåler nedgang i donasjoner og som gir finansielle muskler til å utrette mer. De vil søke strategiske partnerskap og selge produkter, tjenester og opplevelser – ikke bare til medlemmer og frivillige, men også til privatpersoner og bedrifter som tror på deres visjon. Disse organisasjonene vil øke andelen av inntekter som kommer fra slike aktiviteter over tid og være mindre avhengige av å «tigge» etter penger.
6. Innsikt fra Big Data
Organisasjonen som lykkes i 2030 vil ha medarbeidere som vet hvordan man kan benytte data for å optimalisere alle deler av organisasjonen – samt at de vil ha IKT-systemer som muliggjør datalagring og -analyse. De vil være flinke til å identifisere trender og agere på dem, samt å nå nye medlemmer gjennom segmentert digital kommunikasjon. Med innsikt fra sine egne medlems- og giverdata vil de ha inngående kjennskap til medlemsatferd på tvers av alders-, kjønns- og geografiske segmenter og kunne justere tilbud og kommunikasjon etter dette.
Kilder:
- What Will Nonprofits Look Like In 2025? Nine Experts Weigh In (Forbes, 2019)
- Nonprofits of the Future (SobelCo, 2015)
- The Future of Nonprofits: Run Them Like an Innovative Business (Inc., 2018)
